Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN) feiret i 2018 40-årsjubileum. Historien startet i 1978 da samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner (SFH) ble stiftet. SFH ble videreført til SFN i 2005.

SFN er en partipolitisk nøytral organisasjon som gjennom samarbeid med myndighetene skal tilby årlige kurs for forliksråd og namsmenn. Gjennom samlinger og informasjon sørger SFN for at kunnskapsnivået blant landets forliksråd og namsmenn heves og til enhver tid er oppdatert. Utvalget er også høringsinstans for justisdepartementet i saker som berører forliksråd og namsmenn.

SFN arrangerer en rekke kurs
Utdanning av nye medlemmer i forliksrådene med sekretariat foregår i samarbeid med justisdepartementet. Styret i SFN har kontakt med Politidirektoratet og Politihøyskolen. SFN tilbyr kurs for sine medlemmer hvert år. Fagmøte/landsmøte annethvert år.

Ofte er det ikke nok bare å ha rett - ting du bør vite om forliksrådet

Folkets egen domstol
Alle kommuner har et forliksråd. Det består av 3 valgte lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret har valgt for fire år av gangen. Forliksrådene avlaster resten av rettssystemet med godt over 100.000 saker hvert år. Synes forliksrådet at saken er for vanskelig, kan saken innstilles. Partene kan da ta saken til tingretten. Men det viser seg at svært få saker ankes eller går videre til en høyere rettsinstans.

Selv om du har rett må du få rett
Forliksrådet er domstolenes aller første instans. Forliksrådet er en meklingsinstans med domsmyndighet. De fleste sakene i forliksrådet dreier seg om uenighet om gjeld i ulike sammenhenger, særlig knyttet til kjøp av varer og tjenester. Et krav om betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Dette for at kravet eventuelt kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Forliksrådet avsier ikke dom i saker de finner for omfattende eller vanskelige.

Har du en tvist eller skylder noen deg penger?
En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommunen hvor klagemotparten bor eller har forretningssted. Det er en fordel at klagen inngis skriftlig, men det er også mulig å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte. I forliksklagen må det angis hva som kreves og grunnlaget for dette, samt utførlig navn og adresse på partene. All viktig informasjon og dokumentasjon bør vedlegges. Det finnes ferdig skjemaer for forliksklager på nettet eller man kan henvende seg til sitt lokale forliksråd.

Forliksrådet sender en kopi av forliksklagen til klagemotparten, og denne gis mulighet for et tilsvar innen en gitt frist. Dette svaret skal vise hvilket standpunkt klagemotparten har til saken. Godtar klagemotparten klagerens påstand, avsies dom på dette grunnlaget. Lar klagemotparten være å svare, avsier forliksrådet fraværsdom i tråd med klagerens påstand. Bestrides påstanden, innkalles partene til rettsmøte. Dersom klagemotparten ikke møter, kan forliksrådet avsi fraværsdom hvis klageren krever det. Dersom klageren ikke møter blir saken avvist.

Så prøver vi å bli enige
Behandlingen av en sak i forliksrådets rettsmøte foregår på en mer uformell måte enn i de fastlagte mønster for domstolene og man trenger ikke å møte med advokat. Forliksrådet vil først og fremst se om det er rom for et forlik mellom partene. For eksempel kan partene møtes på halvveien, bli enige om en nedbetalingsplan eller lignende. Et forlik har samme virkning som en rettskraftig dom.

Oppnås ikke forlik, fortsetter saken for å se om forliksrådet kan avsi dom. Dommen må bygge på norske lover og gjeldende rett. Dersom det ikke ankes, blir dommen endelig. Alle dommer kan angripes med stevning til tingretten innen en måned fra forkynnelsesdatoen. Dersom forliksrådet ikke avsier dom, blir saken innstilt.

Det er ikke dyrt
Den som ønsker en sak behandlet av forliksrådet må betale et rettsgebyr, som blir innkrevd når saken er ferdig behandlet i forliksrådet. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader.

Ny tvistelov
Ny tvistelov trådde i kraft 01.01.2008.