Diverse spørsmål og svar

SPØRSMÅL:

 

 

Finnes det noe sted i lovverket om medlemmenes plikt til å møte når forliksrådsmøtet er berammet? Før brukte man domstolloven § 105. Den er jo nå utgått. 

 

Forslag til svar: 
Av tidligere lov gikk det ikke klart fram at bestemmelsen også gjelder for forliksrådsmedlemmer, men enig med deg i at det var naturlig å forstå loven slik. Av forarbeidene til lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2007, står det at det er § 90 i domstolloven som avløser § 105. Det er da naturlig å gå ut fra at § 90 også gjelder for forliksrådmedlemmer. Men jeg vil tro at det i første ledd bare er første punktum som vil være anvendelig for foliksrådsmedlemmer. Det blir med andre ord andre ledd som blir den sentrale bestemmelsen for når et medlem kan fritas. I fjerde og femte ledd vil jeg tro det er naturlig å lese "dommer" som forliksårdets leder. Men det er nokså frirettslig.

 

Må klager både be om dom og fraværsdom i forliksklagen? eksempel :når det kun er bedt om fraværsdom, kan man da avsi dom hvor klagemotparten har godtatt klagers påstand?? og omvendt??


 

Forslag til svar: Det sentrale er at kravet i § 6-3 andre ledd bokstav c om at klagen må angi "en påstand som bestemt angir det resultat ...klageren krever". Fraværsdom kan som nå bare avsies dersom klageren har bedt om det, jf. § 16-10 andre ledd første punktum. Om dom ønskes, vil det være naturlig å avslutte klagen med noe slikt:

"I tilfelle forliksrådet avsier dom i saken, legger jeg ned denne påstand: ...

Ved fravær bes om at forliksrådet avsier fraværsdom."

 

Om klageren bare skriver:

Jeg legger ned denne påstand: ...

Ved fravær bes forliksrådet om å avsi fraværsdom i samsvar med min påstand,

ser jeg ingen fornuftig grunn til at forliksrådet ikke kan avsi dom i samsvar med den påstand som klager har godtatt. Men det sentrale er altså at klager har lagt ned en påstand om ikke skaper tvil om hva han mener.

 

Reglene i vergemålsloven. I hvilke tilfeller kan barn hefte personlig?  I hvilke tilfeller har foreldrene ansvar?  Beløpsgrense?


Forslag til svar: Det prosessuelle er greit her. Barn kan være parter selv om de bare såvidt er født. De er en fysisk person og kan være part, jf. § 2-1 første ledd bokstav a. Men barn (som er umyndige helt til de er 18 år) må ha en stedfortreder under prosessen. Det er vergen som er stedfortreder for umyndige, jf. § 2-4 første ledd. Ellers har andre og tredje ledd regler om varsling/forkynning av barn over 15 år og av overformynderiet. 

Om de materielle regler: Det kan holdes et langt foredrag om ansvar for barn. Men i prisnippet er det ingen grenser for hvor stort ansvar et barn kan idømmes. Det kan for eksempel eie en eiendom som gjør stor skade, osv, osv. De kan også bli erstatningsansvarlig for uaktosomme handlinger. Det må vurderes helt konkret. Slikt tar vi av og til stilling til i straffesaker, hvor fornærmede ofte tilkjennes erstatning fra mindreårige. Noe annet er at voldsoffererstatningsloven sikrer fornæremde bedre, fordi barnet som har utøvd vold ofte ikke har så god økonomi. Ellers kan nevnes at skadeserstatningsloven har regler om grenser for foreldrenes ansvar for barnas handlinger, se § 1-2 nr. 2, som setter grense med kr 5 000 for hver handling. Men det er en objektiv ansvarsregel som gjelder selv om foreldrene ikke kan klandre, men bare barnet. Er derimot foreldrene noe å klandre for mangelfullt tilsyn mv., er det ingen øvre grense for deres ansvar, se lovens §  1-2 nr. 1. 

Motsøksmål og motkrav.  tvml 294.  Er den vidreført til ny tvistelov??  Ser i Kommentarutgaven til Schei mf, på side 652 §15-1 "Paragrafen gjelder kumulasjon i sak for tingretten, se nærmere note 5 nedenfor"    §15-1 nr 2  Saksøkte kan sette fram krav mot saksøkere dersom vilkårene......  Ser også at begrepet motsøksmål er tatt ut av loven.  Vil dette si at hele paragrafen ikke gjelder forliksrådene???
 
Forslag til svar: Dømming av motkrav: Forliksrådet kan behandle motkrav dersom det har kompetanse til å behandle kravet i henhold til § 6-2 første ledd. I tillegg må vilkårene etter § 15-1 andre ledd være oppfylt. Det følger av § 6-1 andre ledd. Jeg oppfatter denne forståelsen av loven å være i samsvar med det som er skrevet i kommentarutgaven i avsnittet i sideskiftet s. 252-253. En annen sak er at den nye regelen i § 6-11 første ledd kan føre til at saken blir innstilt fordi motkravet fører til en slik komplisering av saken at bestemmelsen bør anvendes
 

Er motkrav nå en fellesbetegnelse for motkrav/motsøksmål???
 
Forslag til svar:¨Det er fortsatt greit å bruke både motkrav og motsøksmål. Men verken motsøksmål eller hovedkrav/motkrav er begreper som er brukt i tvisteloven, i motsetning til i forrige lov. I stedet er fenomenent motsøksmål omtalt på annen måte, se formuleringen i § 15-1 andre ledd. Krav og motkrav er brukt, se § 17-3 første ledd. Selv om loven ikke bruker motsøksmål, kan det likevel være naturlig fortsatt å bruke begrepet, se omtalen av dette i kommentarutgaven s. 398 note 7.